10287102_10152005739766268_1991144011_n Mandag 28. April 2014

Kunsten å være en pingvin

Jeg sitter på et tog, ganske tusenvis av mil hjemmefra. Jeg sitter på et tog og jeg gikk ombord dette toget for mer enn et døgn siden og jeg ankommer Chicago imorgen kveld. Hvorfor? Fordi jeg elsker musikk og denne reisen lar meg spille musikk på mine premisser.

Denne teksten vil handle om drømmer, fordi det er de vi jager etter er det ikke? Drømmene våre, hvis ikke vi har gitt opp allerede. Hva du enn gjør, ikke gi opp.

Enten du spiller musikk eller spiller teater eller skriver eller vil bli lege eller drømmer om å reise eller å seile vekk på en selvbygd seilbåt vil du alltid høre fra flere parter mer enn to ganger : “Du kommer ikke til å klare det”

Jeg er her for å fortelle deg at det er feil fordi du, du er den eneste som kan bestemme om du kommer til å klare det eller ikke.
Jeg har alltid visst at jeg skal bli kunstner. Jeg danset før jeg sang. Jeg sang før jeg skrev. Jeg skrev før jeg spilte teater. Det var musikken som til slutt ble min største drøm, men da jeg var 13 ville jeg bare bli skuespiller.

På den tiden bodde jeg I Moss og spilte teater på Kulturskolen, men alle de beste barna spilte teater I teaterkråkene og dit ville jeg også. Jeg kom ikke inn første gangen. Jeg forstsatte å spille teater på kulturskolen og søkte teaterkråkene neste år også.
Jeg kom ikke inn denne gangen heller. Samme år var jeg også inn og ut av NRK på audition for ORPS og det var nesten, men jeg fikk ikke denne rollen heller. Jeg fikk ingen av rollene jeg søkte det året.

Jeg var ikke flink på denne tiden, tro meg, jeg var ikke flink, men jeg ville det mer enn de som var flinke.

Hva gjorde jeg? Jeg begynte å jobbe på Tusenfryd fordi jeg hadde funnet en teaterskole utenfor Los Angeles for film acting og dit skulle jeg.

Det har blitt litt av en vane for meg: Får du avslag, prøv et annet sted, et helt annet sted. Fortsett å jakte.

Jeg dro til Los Angeles sommeren jeg var 16. Da jeg kom hjem visste jeg at jeg måtte bli kunstner. Jeg fikk meg ny jobb og sparte opp penger til neste sommer. Da dro jeg til England for å studere fysisk teater.

Da vi var 17 startet min beste venninne Maria og jeg opp Teater Playroom fordi vi var lei av de som sa at vi ikke kunne. Det kom et par jenter som jeg har møtt før på audition hos oss det året, jenter som hadde fått roller jeg ikke hadde fått og så var de der.

Begynner du å se sammenhengen av alt dette?

Jeg la teater litt på hylla for forfatterskapet og jeg ble ferdig med min første bok I forfjor. Jeg sendte den ut til agenter… avslag. Flere avslag og enda flere.

Ok, tenkte jeg, jeg er ikke gammel nok enda for å få den agenten jeg vil ha. Jeg skrev mer teater. Jeg skrev musikk for teater.

Vips og jeg var tilbake I musikken, der hvor jeg sånn egentlig nesten startet.

Med musikk fikk jeg lite motgang I starten, men jeg fortsatte å reise.

Vinteren ifjor satte Playroom igang en kunstfestival. Hvorfor? Fordi teatersenteret hadde fått budsjettkutt. Avslag: Brainstorming: noe nytt.

Samme vinter dro jeg på min første turne. Hvorfor? Vel, på dette tidspunktet hadde jeg blitt vant til å gå en litt annen vei og Oslo var ikke veldig, men litt sakte på høsten.

Det var forresten et par steder som ikke ville booke meg på høsten. Etter turneen fikk jeg spille der.
Sånn er det.. alltid.

I slutten av Januar kom et nytt avslag. Jeg hadde søkt om pengestøtte med en mindre indie-selskap I Oslo for EP-innspilling og promostøtte.

Jeg var egentlig ikke sjokkert da jeg fikk et nei. I løpet av et liv I kunst har jeg innsett at det beste skjer når man skaper det selv.
Det var kjipt I et par dager, så tenkte jeg.

Greit, hva vil jeg gjøre?
Jeg vil spille inn en musikkvideo. Jeg vil ut og spille.

Okei, hvor kjenner jeg filmfolk utenfor Oslo, fordi jeg må vekk fra oslo.

Greit… Jeg fikk den beste avtalen I Los Angeles, gammel venn, nesten gratis. Jeg begynte å legge opp en plan. Søkte så mange steder som mulig I hver by på vestkysten som jeg ville spille I og dro til de byene hvor jeg fikk jobber.
Deretter planla jeg neste skritt, øst-kysten og jeg fikk konserter.
Jeg søkte jobber gjennom sonicbids, en hjemmeside for indie-musikere, festivaler og produsenter og ble booket for Florida Music Festival.

Deretter fikk jeg også en mulighet til å jobbe med en produsent I Boston (som bla har jobbet med Regina Spektor) og spille inn en låt og åpne et prosjekt om å crowdfunde resten av EPen uten plateselskap.

Fikk du med deg at jeg fikk avslag på søknad om EP-innspilling I Oslo et par måneder tidligere?
Nettopp.

Ja, nå sitter jeg på toget. Jeg skal spille I Chicago på lørdag, så reiser jeg videre til NYC etter det.
Ikke la noen noen gang fortelle deg at du ikke er god nok. Ikke la dem.

Hvem er det som noensinne har tatt hånden min og sagt “Annie, du er et naturtalent, jeg skal hjelpe deg med dette og dette”
ehmmm. Sånt skjer ikke, og hvis det skjer… vel…. smaker det ikke bedre når du har fått til alt på egen hånd?
Folk spør meg, hvem har gjort dette for deg, hvem booker deg, osv osv.
Spar tiden og pengene. Ikke tenk så stort. Tenk simpelt.

Hva VIL du gjøre?

Jeg vil spille musikk. Jeg vil reise. Jeg vil reise og spille musikk. Jeg vil spille den musikken jeg brenner for å spille.
Du trenger ikke et plateselskap for det, du trenger ikke booking. Det er sikkert bra å ha det når du har det, men hvis du ikke får det, ikke la det stoppe deg fra å gjøre det du virkelig vil gjøre.

Kanskje jeg ikke får suksess (hva det nå betyr). Men jeg har gjort akkurat det jeg VIL gjøre og CDen min finnes nå hos flere mennesker I ulike stater I USA og de vil bli der OG jeg ser så ufattelig mye.
Jeg satt ikke I Moss eller i Oslo og jaktet etter de samme mulighetene om og om igjen fordi hvis de mener at du ikke er god nok, javel, det er deres mening og jeg vet at jeg ikke er enig.

Jeg ga ikke opp som 13- åring, eller 14, 15, 16, 17, 18, 19, 20 og jeg kommer ikke til å gi opp som 21- åring.
Gjør det du elsker fordi du elsker det. Med gode intensjoner vil du få den hjelpen som betyr noe!

Ta trappa, hold hodet kaldt og ikke la noen fortelle deg at du ikke er god nok!!

Til dere som driver med musikk, her er et par ting dere bør sjekke ut:

sonicbids.com (for det meste USA, litt England, alle sjangere)
reverbnation.com (musikerprofil og jobber internasjonalt)
bandwagons.com (jobber england)
Indieonthemove.com (Database for bla ulike steder du kan spille I USA og musikkfestivaler)

 

10311767_10151995031631268_7284338699960859310_n

Annie Woodward (f. 1992): «Jeg skriver dikt med melodier som jeg synger for hvem enn som vil lytte. Jeg bor i en veske fordi Jeg ikke klarte aa bo i en eske, jeg lagde et hull og begynte reisen. Visjon: jeg vil inspirere innen jeg ekspirerer.»

 

 

Kommentarer

kommentarer